The aim of this project is to create and explore flexible three dimensional systems
by developing sculptural elements that can easily be manipulated into new
contexts by adding and/or subtracting visual information.
The questions asked in this project will investigate both “introvert” sculpture,
as well as staged situations where the surroundings “shed light” upon the three
dimensional objects.
It is possible to do research within this field by approaching the process and the
physical results systematically. What is the cause and effect of different
attachments of visual information that separately communicate on different levels?
My aim is not to create standardized approaches or certain sculptural attributes
for everyone to use, but the results of the project will contribute to a general
increase of competence within subject areas concerned with further developing
sculpture as artistic expression.
Harald Schjeldrups Hus, Universitetet i Oslo. Kunstverk til Psykologisk Institutts
nybygg. 2005/2006
Skulpturene som er plassert foran og bak Harald Schjeldrups hus er en sammen-
smeltning mellom organiske og industrielle inspirasjonskilder. Målsettningen var
å åpne for flere mulige assosiasjoner hos betrakteren. I dette prosjektet har jeg
vektlagt assosiasjoner knyttet til menneskekroppen.
Tittelen på arbeidene; ”Twins” og ”Blend of nature”, kan være verktøy og/eller
et uromoment for tilskueren. Jeg ønsker i utgangspunktet at publikum skal være
frie i sine tolkninger, men gjennom valg av tittel styrer jeg publikums tilnærming.
Denne innfallsvinkelen representerer imidlertid ingen vesentlig begrensning av
mulige tolkninger, selv om den legger visse føringer. For å låne en betraktning fra
Roland Barthes, så er tittelens oppgave å forankre kunstverket. I havet av mulige
tydninger og tolkninger, representerer tittelen et ankerfeste og et
orienteringspunkt som assosiasjonene styres fra.
Frasen ”My wife and my mother-in-law” er benevnelsen på en berømt
persepsjonsillusjon fra slutten av 1800 tallet, hvor betrakterens hjerne skifter
mellom å se en ung kvinne og en eldre dame (eller ”kone” og ”svigermor”).
Fremstillingen er et eksempel på det spenningsfeltet som oppstår når det med
overlegg er plantet motstridene og spesifike koder i en visuell komposisjon.
Selv søker jeg alltid etter visuelle kombinasjoner som kan skape tvetydighet.
Summen av assosiasjoner former et visuelt spørsmål som er bygd opp av
mulige fellesnevnere i betrakterens kulturelle og erfaringsmessige bakgrunn.
De er ofte både positivt og negativt ladet og derfor istand til å fremmbringe så
vel ubehaglige som humoristiske assosiasjoner.
En av forutsetningene som var lagt til grunn for prosjektet var at skulpturene
skulle ha integrert sittefunksjon. Noe av utfordringen var derfor å smelte disse
egenskapene sammen med et kunstnerisk uttrykk på en mest mulig subtil måte.
Skulpturene ble støpt i hvit betong. Et lyst uttrykk gir spillerom for lys- og
skyggevirkninger slik at formene blir eksponert på en tydelig måte. En hvit
overflate fungerer også som en nødvendig og tydelig kontrast mot omgivelsene.
Utsmykning til Persbråten videregående skole, 2001-2002.
Prosjektet hadde fokus på det estetiske og på å skape noen fokuspunkter i
bygget hvor det var flere nakne veggpartier.
Oppbyggningen av relieffene foregikk ved å brenne fast farger og strukturer til
underlaget. Brenningene skjedde ved forskjellige temperaturer og dette krevde en
viss grad av planmessighet i forkant av selve arbeidsprosessen. I praksis betyde
dette at keramiske virkemidler som krevde høy temperatur, ble brent før de som
krevde lavere varme. Eksempelvis vil en brenning til 1000 grader celsius ødelegge
eller i beste fall forandre farger og virkninger som er fremstilt ved 800 grader.
Antall brenninger varierte mye fra arbeid til arbeid.
Verken arbeidsmetoden eller de estetiske virkemidlene som jeg benyttet meg av,
viser seg å være avhengige av et spesielt leireunderlag. Forutsetningen er at
materialet tåler sterk varme og at keramiske virkemidler som glasur og leire fester
seg ved brenning. Ad omveier dukket keramiske ovnsplater opp som et godt
alternativ til leire.
Ovnsplater som substitutt
Ovnsplatenes styrke som underlag ligger i deres tekniske forutsigbarhet.
Ovnsplatenes egenskaper under høye temperaturer sørger for at de, og det
arbeidet som er lagt inn i dem, overlever ekstreme brenningsprosesser. Platene
hverken sprekker, krymper og/eller slår seg under brenning, slik som flak av leire
kan ha en tendens til. Svinn eksisterer derfor ikke. Disse faktorene, pluss
tidsbesparelsen ved å slippe å tilvirke underlagene selv, gjør at
ovnsplatene blir konkurransedyktige også på pris.
Ovnsplatene kan uten problemer lages eller kuttes i forskjellige størrelser. Platenes
presise finish gjør de velegnet som moduler i en større helhet.
Relieffene som ble laget til nybygget på Persbråten v. g. skole ble montert i stålrammer.
I alt 20 arbeider er plasert på forskjellige steder i bygget. De største relieffene måler
70x70 cm (7 stk) de minste er 40x40 cm